jrfb

Dukker er det verste jeg vet. Nesten ingenting i hele verden gjør meg reddere enn dukker. 

Jeg syntes sånne babyborndukker er sinnsykt skummelt, men ingenting skremmer meg mer enn porselensdukker..

Tror det kommer fra at jeg en gang rundt sjuårsalderen hørte en dritskummel historie om dukker. Kan ikke huske den etter ord..men fant den på nettet, google er så utrolig nyttig.. 

Anbefaler å ikke lese den, men legger den ut likevel. Fant den på norsknettskole.no og er skrevet av Else og Pia.

"En skummel historie om en kinadukke

Denne historien handler om ei 10 år gammel jente som heter Leslie. Leslie har ønsket seg en kinadukke hele 4. klasse. Og endelig har pappa sagt at han skal ta henne med på butikken og kjøpe en liten kinadukke. (skrevet av Pia) 

Leslie gikk inn i en butikk med faren sin. Endelig var hun der. Hun gikk rundt i hele butikken. Bakerst i butikken så hun noen store hyller som skulle være fulle av dukker. Men det var ingen dukker på hyllene. Plutselig fikk hun øye på en liten kinadukke i kroken. Hun gikk bort til den, og tok den ned fra hylla. Hun fortet seg tilbake til faren og viste dukken til han. Pappaen sa; ? den kan du få.? Leslie ble veldig glad og klemte både pappaen og dukken. Da Leslie kom hjem, viste hun dukken til mammaen, og så sprang hun opp på rommet sitt og satt dukken i vinduskarmen ved senga si. 

Det hadde vært en lang dag for Leslie, så hun la seg og sovnet få minutter etter. 

Klokka elleve våknet hun av en rar og engelsk sang. 

?Tick Tack Tick Tack 

Come and play with me. 

Tick Tack Tick Tack 

or I will kill your family.? 

Leslie åpnet øynene og så dukken stirre på henne. Hun tenkte at det må ha vært sånn hun la den tidligere den kvelden. Leslie hadde faktisk forstått hva dukken hadde sagt, men hun tenkte bare det var en sang fra drømmen sin. Hun prøvde å sove igjen, men hun klarte det bare ikke. Hun hørte sangen om og om igjen. Klokka halv tolv sluttet stemmen og synge, men klokka tolv hørte hun stemmen igjen. Denne gangen var den annerledes. 

?Tick Tack Tick Tack 

You didn?t play with me. 

Tick Tack Tick Tack, 

so I killed your family.? 

Leslie våknet brått. Dukken sto på brystet hennes. 

Neglene til dukken var veldig lange. Dukken drepte Leslie fort, men veldig vondt, med de lange neglene. 

Neste dag kom politiet. Ei politidame gikk inn på Leslie?s rom. Hun så dukken ligge på senga til Leslie. Hun bar den opp og sa; ?Denne dukken tar jeg hjem til datteren min.? Politidama tok dukken og puttet den i lomma si."

Har egentlig aldri gjennom hele barndommen min hatt noe til overs for dukker, lekte heller med dinosaurer. Men denne historien var virkelig dråpen..

Det aller verste er kanskje det at lillesøsteren min Sofie eeeeeeelsker dukker. Og det virker nesten som hun har tusenvis av dem. Var det eneste hun ønsket seg til jul.. men jeg klarte ikke, så jeg kjøpte noe plastelina og malesaker istedenfor...

Er det noe dere er redd for? 

Jeg har absolutt ingenting å blogge om!! For noen dager siden, en kveld, kom jeg plutselig på en million ideer jeg kunne brukt. Dagen etter når jeg våknet, husket jeg ikke noen av dem. Tenkte egentlig å la vær å blogge, til noen av ideene mine forhåpentligvis dukket opp igjen, men når jeg ser på bloggen, er jeg helt klart den som har blogget minst av meg og Frøya. Så da får jeg bare skrive om noe så omfattende som hva jeg drømte i går. Det var ganske ekkelt skjønner dere, haha.

Jeg går bare rundt med Frøya i en gate jeg ikke aner hvor er, men det er veldig trangt noen steder, slik at vi så vidt får plass til å passere, og andre steder er det store havner med mange små seilbåter plassert spredt fra hverandre. Vi går rundt og snakker og vanlige ting, og oppfører oss som vi er godt kjent der vi befinner oss. Så plutselig kommer to personer gående, og stopper rett forran oss. Jeg kan med en gang se at jeg kjenner den ene, og den andre er helt ukjent for meg. For å ikke gå inn i groteske detaljer, kan jeg så enkelt fortelle at den ene, den jeg kjenner, voldtar meg. Frøya bare står der og ser på, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. 

Etter dette går vi bare videre, uten å snakke. Jeg er vettskremt.  Etterhvert som vi går kommer vi til enda en havn. Der henger det masse plakater på husvegger og lyktestolper. Det sto noe sånt som "Juni er tidenes løseste, hun hadde ikke sagt nei til en eneste person". Kan jo selvfølgelig ikke huske eksakt hva det sto, men det var noe i den duren. Bare få minutter etter jeg har sett plakatene, begynner jeg å grine. Selvom drømmen bare "varte" i en dag (altså i drømmen min), kom jeg inn i en dyp depresjon. Alle som gikk forbi meg enten lo, eller bare stirret på meg uten å si noe. Så bestemmer jeg meg for å gjøre noe ekstremt eller noe sånt. Jeg aner egenlig hvorfor jeg gjorde dette:

Jeg kommer til en gigantisk havn, hvor det står veldig mange mennesker. De fleste er fra irak, pakistan, iran eller noe lignende. Forran meg ser jeg det store havet, og bak meg alle menneskene. De prater på norsk, men jeg klarer ikke tyde helt hva de snakker om. Jeg kler av meg nesten alle klærene, og hopper ut i havet og holder en lang tale om noe jeg ikke husker. Mer enn dette husker jeg ikke. Det er sikkert her den gode parten begynner, så dritkjipt at jeg ikke husker det.

Jeg har tenkt på dette i hele dag. Først og fremst fordi at jeg aldri har husket så mye av en drøm før, og fordi det var helt merkelig. I tillegg ganske ekkelt egentlig. Får håpe jeg kommer på en god ide om noe å blogge om snart! 

Ogsåååååå en liten ting til! Flaut nok så aner jeg ikke hvordan man lager sånn trykk på bokstaven E, slik at det kommer en sånn liten strek over vet dere. Derfor må jeg skrive "ide" på den teite måten. 

Vi blogges snart søtinger!

- Juni

Hun har ikke extensions en gang...

Nå er jeg i sogndal- så har ikke fått blogget så mye. Mobilblogger nå.

Fin utsikt til gårsdagens fotballkamp og velfortjent seier:)

Bilder fra helgen.

Hei og hå! Nå har vi jo lovet å bli gode bloggere - og et løfte er til for å holdes! Haha, men vi skal prøve så godt som vi kan. De siste dagene har egentlig gått i mye det samme, og det har ikke skjedd noe spektakulert. I morgen har vi premieret på teaterforestillingen vår Forhekset! Er egentlig dritnervøs og føler jeg glemmer replikkene mine hele tiden. Kan ikke den siste delen på manusskriptet en gang, haha.. så får prøve å få pugget litt på de OG geografiprøve. Enkelt skal det ikke være, er mye skolearbeid for tiden.

Har litt lite inspirasjon for tiden, så.. er det noe dere vil vi skal blogge om?

Frøya

Nettop gjort leksene, og ryddet litt på rommet faktisk. Etterpå skal jeg se paradise og slappe av. Haha, sykt interressant, riktig?
Ha en kjempefin kveld, mer blogging i morgen!

På ekte, bare vent. Nå skal det bli skikkelig blogging!!

I dag har vi hatt generalprøve på forestillingen Forhekset. Vi klarte å få til tiden denne gangen, så ja!! Premieren er neste torsdag på Bontelabo i skuteviken!

Så mens vi ventet på at lysmannen skulle få til lysene og rekvisittene var på plass, lekte meg, Julie, Ida, Synne, Elin og Amalie med fiskene i en dam INNE på Bontelabo, og det var nesten en giftig fisk jeg ikke husker navnet på som åt fingeren min!! Det var også sjøstjerner, kråkeboller, kokkelimonker og flyndrer:-)

Fiksepudder, teatersminke er snålt greier, vi snakkes/blogges. Og for å gjøre det klart har vi ikke sluttet:-)